Ragnhild Bakke

(Historiens første -og muligens lengste- "Bakkekontakt", på programmet Kappgang i høst, skrevet bittelitt om. Dedikert til Heidi F.)

"Nå har vel de fleste som heiet på det borgelige regjerningsalternativet tørket opp snørret og tårene sine. Selv var jeg egentlig strålende fornøyd med valgutfallet og har brukt deler av de siste månedene til å reflektere litt over partitilhørigheten til noen av dem jeg har møtt ved diverse byers vannhull opp gjennom åra.

Klokka stengetid, når øynene er blodskutte og Rudolf er rød på nesen, skulle man tro at de fleste av mennene på et utested tilhører Rød Valgallianse. En må kanskje, i ren Miljøpartiet de Grønne-stil, en tur innom ei grøft på hjemvegen for å "rope på elgen". Og sjangler så videre til Venstre, til Høyre og til Venstre, før han legger seg ned i senga og ser opp i taket som beveger seg. Senga er en båt og det er Kystpartiet som gjelder. Hvalfangst eller ikke; Neste morgen ser han seg i speilet, øynene er så smale at det i seg selv burde gi en solid posisjon på lista til selveste Samefolkets parti. Han ønsker seg til et stille sted der pepper'n gror og Senterpartiets distriktspolitikk blomstrer, men må i stedet ta til takke med en tømmermannskakofoni under ledelse av hodets egen sentralbank, bank, banksjef.

Han innser at han ikke gjorde det så sterkt under nattas valg. Han var uklar i talen, ja, direkte snøvlete og potensielle velgere rømte så snart han prøvde å lokke med viktige ting som gratis øl og ostesmørbrød.

Neste lørdag er det heldigvis nye sjanser og ny valgkamp, tenker han.

Følgende kan komme til å høres litt voldsomt ut. Til mitt forsvar har jeg nådd en viss alder og dermed vært ute både en vinternatt og en sommerkveld før. Minst. I tillegg har det antakelig vært en, ikke akkurat ubetydelig, ølbrillestyrke involvert.

En gang, for noen år siden, da jeg fortsatt var uskyldig og jomfruelig, var jeg ute på byen. Der møtte jeg en mann som syntes fryktelig synd på meg fordi jeg ikke var ujomfrisert ennå. Derfor tilbød han seg å kle seg helt naken og legge seg på ryggen med lukkede øyne. Og jeg skulle få gjøre hva jeg ville med kroppen hans. Mulig en SV-velger, tenker jeg nå. Så snill! 100 prosent barmhjertig samaritan og sikkert ingen tanker om egen vinning i det hele tatt. Han ville rett og slett bare dele litt av sine goder.

En annen gang var det en dittil ukjent mann som sa; "Jeg kunne ha krabbet etter deg til verdens ende." Arbeiderpartiet, så klart, tenker jeg nå. Og jeg kan levende se for meg en stykk krabbende sliter med ølglasset i den ene hånda og en velbrukt utgave av Den Store Norske Sjekkereplikkboka i den andre.

En tredje gang ropte en mann til kameratene sine, mens han pekte på meg og mine: "Gutter, SJEKK den lungekapasiteten da!" Helse i sentrum, med andre ord. Det kan være så mange partier. Men et slikt engasjement må vel rett og slett tilhøre en disippel av selveste reservegud Høybråten.

Sofavelgere har jeg også vært borti. "Jeg vil bare låne sofaen din.." Mulig dette er et fenomen som inntreffer når de to faktorene

a) ølbrillestyrke begynner å avta og

b) taxikøen er for lang

...inntreffer på samme tid.

Forsøk på en slags privatisering har til dels forekommet. Og da er det vel Høyre som gjelder. For eksempel sa en: Kom og bli med bak bilen her, så ser ingen at vi kysser."

"Du er den fineste dama i hele lokalet.." snøvla en fyr. Billig valgflesk, løgn og bedrag. FrP i et nøtteskall, spør du meg.

Jeg har ennå til gode å møte det jeg vil tro er en typisk Pensjonistparti-velger på denne måten. Jeg tok en telefon til farmor for å høre om hun hadde opplevd litt valgkamp på forrige pensjonisttreff. Men hun bare fniste og sa at dette var helt ukjent for henne.

Så når en blir gammel, får en vel bare ta fram - og leve på - disse minnene om god lungekapasitet, krabbende menn og barmhjertige samaritanere."