Ragnhild Bakke

• Var på hyttetur i helga. Den steinkjerske værguden viste seg - overraskende nok - fra sin mest sjarmerende side. Koste meg maksimalt sammen med Jørgen, min høygravide kusine Ingrid og diverse annet godtfolk. Når faktorene god mat (Bilde 1 viser nytrukket, nygrilla torsk), amerikansk fotballkasting og sol inntreffer, er det vanskelig for meg å ikke være tilfreds. (Bilde 4 og 5 får tale for seg selv)
• Da jeg skulle ta toget oppover fra Åndalsnes, måtte mamma ringe for å holde igjen toget i to minutter. Slik smidighet og service er mulig når man kommer fra et lite sted. Tipper at togkonduktøren på Oslo S ikke hadde vært like medgjørlig. Rakk i farten selvsagt ikke å ha med meg noen verdens ting av den tidsfordrivende sorten. Å sitte å stirre inn i setet foran var rett og slett en prøvelse. (Bilde 3)
• Lillebroren min har fått dame. I alle fall er det første gang han kommer trekkende med et kvinnemenneske til gårds (søt og snill, forresten). Til pappa Bakkes store glede kommer hun også fra gård og det sedvanlige kryssforhøret som finner sted ved slike første møter, inneholdt dermed en mengde jord- og skogbruksrelaterte spørsmål. I tillegg til helt essensielle (?) spørsmål som "Hva var russenavnet ditt?" og "Hvor gamle er foreldra dine?".. (Bilde 2)

Min sommertimeplan:

1. juni - 13. juni: Oslo. Prøve å få jobbe noen dager via vikarbyrå. Si fra om akkurat DIN arbeidsplass i Oslo trenger en slave. Sosiale happenings? Meld fra hvor du går!

13. juni - 24. juni: Kroatia-tur sammen med Jørgen og et annet par.

20. juni: Får igjen 10.000 på skatten. Feire med en liten shoppingtur i Dubrovnik

25. juni - 8. juli: Det gode liv i Oslo. Prøve å få jobbe noen dager. Si fra om du har noe. Sosial stimuli tas imot med takk.

10. juli til 10. august: Praktisere som journalist i Åndalsnes Avis. Dekke Fjellfestival, Sinclairfestival, Rauma Rock med mer. Tips meg om hendelser!

Mellom 10. august og skolestart skal jeg reise en liten tur til Tallinn eller noe slikt med selveste Ragnhild S.

Jeg har med andre ord en lang og ualminnelig allsidig sommerferie foran meg. Utgifter vil trolig overstige kostnadene denne sommeren, men jeg har til gjengjeld potensiale til å bli eldrehjemmets mest fornøyde beboer om 70 år når jeg slipper å sitte å fortvile over alt jeg ikke gjorde.

Sjekk ut bt.no, med vekt på siste linje. Det GLEDER meg.

Takk for tipset, Birte! :)

Har 12 uker ferie foran meg. Det er helt fantastisk. Blanke ark og fargestifter 12 uker i strekk. 

Siste eksamen ble avholdt mandag. Har skrålt, skålt og pikkpakket i ett strekk fra jeg leverte inn 14 sider med mer eller mindre godt lesestoff for sensor. 

Jeg avsto i det minste fra å komme med vissvass ala det jeg presterte å lire av meg i en besvarelse for et par år siden, i faget bedriftsantropologi:

"For som (en dyslektisk) Shakespeare ville ha skrevet; Spørsmålet er å lære eller ikke lære."

I dag kom pappa til Volda for å hente sin bortkomne datter. Jeg innser at det hadde vært på sin plass å være bofast i min alder. Da kunne jeg eid min mengde skopar i fred. Slik som jeg flytter (bodd syv steder i.l.a. studiene) får han stadig sjansen til å akke seg over alle posene med sko. Forslaget "Du burde følge mitt ekempel. I har bare detta ene paret sko i" var ikke noe jeg tente på denne gangen heller.

Nå er jeg altså på snarvisitt på bondegården. Ingen gjøkalver ble slaktet i kveld, men man kan vel ikke forvente det hver gang man vender hjem.

Og jeg kan jo alltids grille et par sko.

P.S. I forhold til de aller fleste jenter jeg kjenner, er ikke min skostall så voldsom. Men alt er, som vi alle vet, relativt. Og jeg har forståelse for at skobehovet kan virke noe "Imelda Marcostisk" for en som maksimalt har ett-to-ett-to. En støvel og en sko.

Selv om det er dagen før eksamensdagen, føler jeg meg mer avslappa og bekymringsløs enn jeg noen gang har gjort i forkant av det som pleier være en ganske skremmende begivenhet i en students tilværelse.

Jeg føler meg omtrent slik som jeg antakeligvis gjorde da dette bildet ble tatt. Det var tidlig på 80-tallet og de største bekymringene inntraff trolig de gangene Marianne fikk 1 milliliter mer pærebrus i glasset sitt enn hva jeg fikk i mitt.

Nå kan jeg selv kjøpe så mye pærebrus jeg bare vil. Og jeg trenger ikke dele med søstra mi.

Jeg kan derfor ikke se at jeg skulle ha en eneste ting å bekymre meg for i denne verden.

Jeg blir lykkelig av kviss. Så lenge det er kviss på Rokken en kveld i uka, er jeg sikret å føle meg levende og lykkelig minimum like ofte. Det er greit å vite.

Og en liten lykkebonus får man når man vinner et veddemål.

Kai Oskar, Jonas og jeg var et team på gårsdagens kviss, årets siste for min del.

Kvissmaster: - Hvilket land kommer cheddarosten fra?

Nå ble det en nokså heftig diskusjon ved bordet. Jeg mente det kunne være England. Kai mente bestemt at det kun var én ost som var fra England, og det var IKKE cheddar. Det ble diskutert fram og tilbake. Belgia ble foreslått, men Frankrike var det gutta trodde mest på. Jeg mente fortsatt det var England. Uttale på de ulike språkene ble forsøkt ut hvilket gjorde Kai ENDA sikrere på at den måtte være fransk.
Det ble til at Frankrike var det vi svarte og Kai sa selvsikkert:

- Hvis den er fra England, ska ej ETE ein heil cheddar.

- Du skal maule den, sa jeg.

- OK.

Så ga vi hverandre hånden på det.

Kvissmaster, da han gikk gjennom fasiten:

- Cheddarosten er fra.....England.

Kai steila i stolen og satt lenge og spurte om hvilken konsistens, smak og størrelse en slik ost har her.
---
Mange synes at cheddaren er god og at dette må være den mildeste straffen noen kan få i et veddemål.
Men vi som så hvordan han bekymret seg over bismak, merkelige konsistens og hvor stor pakke cheddaren må kjøpes i her til lands....

Ah...det var ubetalelig.

17. mai er vi så sinnssykt glade i! Et Norge i miniatyr var på frokost hos meg. Tromsø, Sarpsborg, Porsgrunn, Kongsberg, Gausdal, Gol, Hafslo, Oslo, Jondal, Hamar, Stord, Tennfjord, Bærum og Ålesund i skjønn, og da mener jeg virkelig skjønn forening.

Alle hadde med litt hver. Alle smilte. Vi hørte på Griegs "Morgenstemning". Vi spiste laks, eggerøre og spekemat på nybakte rundstykker. Vi spiste bløtkake, frukt og drakk kaffe og brus. Vi hadde 17. mai-kviss med 17. spørsmål (Vinnerlaget avbildet). For eksempel: "Finn et ord som rimer på pølse." eller "Hvem var konger i Norge i løpet av 1814?" Vi hadde trekning på billetten. Vi hadde tale om frihet ved Kristine. Sitat: "Fengselet har bare en dør. Friheten har mange..."

Lykkefølelsen blafret om kapp med flagget og det var neppe bare jeg som tenkte at det er herlig, herlig å bo i Norge.

..amen eller ..pedisjon?

To penner, markeringstusj, to bananer, tre brødskiver med leverpostei, en skive med ost, en termos med varmt vann, kaffepulver, sjokoladerosiner, tyggis, ullsokker, vannflaske, vepsebol-drops, briller, ørepropper, ekstra genser, papirlommetørklær.

Thank God. It's over.

For en stund siden fikk jeg opprigning fra skjult nummer. Da hadde jeg i lang tid vært flink til å avvise telefonselgere og lagret nummer fra de uønskede som "Selgerdritt 1", "Selgerdritt 2" og "Selgerdritt 3".

Men da det ringte denne dagen klarte jeg ikke la være å ta den. Det kunne jo være noen kjente også.

Det var en svenske som ringte. Fra Damm forlag. Han skulle ikke selge meg noe, han skulle gi meg noe. Hørt slikt.

Jeg var i godt humør. Hadde både besøk og latterkrampe og skrattet inn i røret mens jeg stilte et par sprørsmål som i alle fall var tilnærmet kritiske.

"Ok, da." sa jeg. "Send meg noen bøker!"

"Hvilke bøker liker du da?" spurte han og kom med noen kategorier jeg i det minste kunne svare avkreftende på. Nærmere kom vi ikke.

"Men da sender jeg noen bøker jeg tror vil passe for deg." Sa svensken. Og etter bittelitt om og men la vi på.

---

Denne uka kom det melding om en pakke hjemme på Åndalsnes. Og mamma fikk den store gleden av å hente forundringspakka.

Den inneholdt et smykkeskrin, en termos, "Gudfaren", ei brødbakebok og, av alle ting, ei bok om Kama Sutra. Med ekte bilder. Som porno å regne, med andre ord.

Av sikkert flere tusen boktitler var altså Kama Sutra det han tenkte ville passe for meg, en tilslørt bondepike fra grisgrendte strøk.

Vet ikke om jeg skal ta det som en kompliment, eller ikke. 

Men jeg skal i alle fall ikke snakke med hes, hotline-stemme neste gang det kimer til kjøpefest.

I går kveld tok jeg sentimentalt farvel med Mr. Darcy, "prinsen" i Jane Austens "Stolthet og fordom".

Mens jeg leste romanen, fikk jeg stadig vekk lyst til å hoppe inn i en tidsmaskin og dra tilbake til 1800-tallets England: Her vil jeg flanere i parkene rundt de ulike godsene, ikle meg en staselig kjole i musselin, gå på ball og danse med blant andre Mr. Darcy.

Det er ikke første gang jeg "faller for" en person jeg leser om, eller ser på tv. En hurtig og intens affære med prinsen i "Tre nøtter til Askepott" har jeg hver eneste julaften. Som liten var jeg antakelig litt bifil. Jeg var småforelska i både Carola, Karoline Krüger, Morten Harket, Michael Jackson, Håkon på "Borgen Skole", Sigurd Drakedreper, Ronja Røverdatter, Malin i "Vi på Saltkråkan" og Martin i "Frida med hjertet i hånden". For å nevne noen.

Mannen i "Gutten i graven ved siden av", Kunta Kinte i "Røtter" og nå, Mr. Darcy er blant dem jeg har falt for etter kun å ha lest om dem.

Med et hjertesukk må jeg vel innrømme at samtlige er "out of my league"  - ikke minst fordi de stort sett er fiktive. 

Men jeg står helt inne for mine preferanser den dag i dag. Og jeg priser meg i alle fall lykkelig for at jeg ikke fikk altfor sterke følelser for "Streken", Albert Åberg eller han svensken som på død og liv skulle "redda Joppe".

I en artikkel i den siste utgaven av fagbladet Journalisten, er FrPs Siv Jensen sitert slik, i et avsnitt under mellomtittelen "Humrer i skjegget":

"Det kunne ikke ramle meg inn å sette et kritisk spørsmålstegn en gang ved det, men jeg humrer jo litt i skjegget."

Er det bare meg, eller er litt ekkelt å lese at ei dame har skjegg?

I dag kjører Dagbladets papirutgave overskrifta: "Siv gjør FrP mer sexy." Her kan man lese om at det er mange flere som kan tenke seg å stemme FrP nå når de har fått frk. Jensen bak roret.

Mye kan sies om FrP-velgere.

Men god smak har de neppe.