Ragnhild Bakke

Etter det som allerede virker som en endeløs rekke feriedager, skal jeg i morgen ta den enda lenger ut. Kvart på ti i morra tidlig er jeg "leaving on a jetplane". Til Kroatia. Ferie fra ferien liksom. Litt sært.

I Oslo er det kanonvarmt for tida. Nesten så man vil stupe inn i skyggen. Og så ser jeg for tiden kirkerotta i hvitøyet. Måtte ringe en bemidlet kamerat som pleier å få igjen like mye på skatten som det jeg tjener i løpet av et år. "Hallo, det er banken som ringer." Sa han. "Pengene vil straks bli overført til din konto."

Uansett. Jeg ser fram til elleve dager i Syden. En fantastisk strandlinje. Fremmede landskap. En annen kultur. Hyggelige mennesker. Morsomme kjøpbare småting. Sand i skoa. Skjønnlitteratur inntatt med god samvittighet. Restaurantmiddager. Et par nye gloser. Taxfree. Hilse på eks-kolleger på Gardermoen. Kald øl på fortauskafe. Med mer. Mye mer.

Jeg elsker å skrive postkort - nesten like høyt som jeg elsker å få slike selv (Hint). Så om du som føler at du kan være en aktuell kortleser foretrekker å ha noe annet enn skjegg i postkassa, send meg adressa di i sms-form. Minoriteter og kvinner oppfordres til å søke.

Knegg. Knegg.