Ragnhild Bakke

I går avsluttet jeg min evinnelige sommerferie. Klokken 0800 var jeg på plass i lokalavisas lokaler.

Et utdrag angående sinnsstemninger:

Mandag klokka 1200: Opptur: Dette går jo greit. I alle fall om det greit at jeg stiller de andre dumme spørsmål. Igjen og igjen.  

Mandag klokka 1900: Nedtur: Gruer meg til å tasse rundt med et kamera jeg ikke har lært meg å bruke. Og klatrerne jeg skal snakke med er sikkert oppblåste og utilnærmelige.

Mandag klokka 2200: Opptur: Det ble i alle fall tatt et par gode bilder. Og de klatrerne var jo veldig hyggelige. Fikk til og med en brukbar vits på kjøpet.

Tirsdag klokka 0800: Vedvarende opptur: Ufattelig morsomt å skrive. Og den brukbare vitsen gjør seg i teksten.

Tirsdag klokka 1400: Nedtur: Idétørke allerede?! Merker at jeg ikke har bodd i traktene på en stund. De andre har utømmelige kilder - bokstavelig talt. Jeg skriver en halv notis, handler frukt til redaksjonen og tenker at dette kan bli en lang sommer.

Tirsdag klokka 1500: Opptur: Får endelig tak i noen ungdommer jeg vil intervjue dagen derpå.  

Tirsdag klokka 1600: Oppturen fortsetter: Møter splitter nyansatt kulturhussjef og tar saken i egne hender. Knipser en drøss bilder i alle tenkelige vinkler og avtaler telefonintervju neste dag.

Tirsdag klokka 1700: Nedtur: Himmelen åpner seg og det blir forferdelig vanskelig å være skrubbsulten, holde paraply, skrive navn på blokka og ta bilder av kajakkursdeltakere på samme tid.

Tirsdag klokka 2000: Opptur: Får plutselig sms av lokalkjent tidligere klassevenninne. "Hva er mailadressen din? Kan sende deg noen tips."

 

Tør ikke tenke på hva som blir det neste.