Ragnhild Bakke

Ja, i kveld (eller natt) kom jeg meg hjem for en 50-lapp. Intet kunne gledet den økonomiske delen av mitt hjerte mer. Det som er dumt er at jeg drakk fem kopper kaffe før avreise fra vorspielet. Jon Blund skal dermed møte en del motstand når han passerer Bjølsen Allé om litt.

Apropos vorspielet: Det var totalt 11 ukjente mennesker innom. (I tillegg til de tre kjente) For ei som er vant til å ferdes i Volda - men nærmest 100 % kjennskapsrate, var det en stor kveld - sett fra et sosialt utfordringsmessig perpektiv....

Fem ting jeg kan være fornøyd med når det gjelder dagen i dag:

• Jeg tok med paraply til byen.
• Jeg fikk en usedvanlig god iskaffe mocca på Café Sør. (For bare 28 NOK)
• Jeg mistet posen med øl i bakken. Dette er selvsagt ikke positivt i seg selv, men hadde kjøpt øl på boks og ikke i flaske. Og ølsalget var stengt når så skjedde.
• Jeg slipper å se på Grand Prix for barn. Vorspiel på trappene.
• Det er handlefri dag i dag - og jeg handlet ingenting (med unntak av ovennevnte vare).

Om ei uke er jeg i Uganda. Jeg har kommet kvelden i forveien og sovet ei natt på et hotell i landets hovedstad, Kampala. Jeg har ni dager foran meg i Afrika. I løpet av disse dagene skal jeg, sammen med fem andre journalistikkstudenter, to lærere og noen fra FN, besøke en Millennium Village, snakke med vann- og energiministeren i Uganda, besøke IDP-leir (IDP = Internt fordrevne mennesker. I Nord-Uganda har det på det meste vært 1,7 millioner av dem, ifølge FN..), snakke med mediefolk i Uganda om dekningen av tusenårsmålene, besøke et mottakelsessenter for barnesoldater og mye mer.

Selv har jeg aldri opplevd en ordentlig krise, men jeg har en mistanke om at noen av skjebnene jeg vil møte i løpet av de ni dagene, og mye av det jeg vil se, kan sette meg på sporet av hva en krise er. Og hvordan det er å leve midt oppe i det.

I går var Fredrik ("samboer" fra studenthustilværelsen i Trondheim) og jeg publikum på Skavlans "Først og sist". Sist jeg var publikummer på et program var i år 2000, da folkehøgskoleklassen var på "Kokkekamp". Den gang fikk jeg smake på en profesjonelt tilberedt sauetestikkel i pausen, noe jeg har trukket fram som en kuriositet ved flere anledninger.

Denne gangen opplevde jeg ikke noe av slikt kaliber. Men at det var akkurat Vamp og Kringkastingsorkesteret som stod for det musikalske innslaget på ukas Først og sist, og at det var akkurat fantastiske "Tir N'a Noir" de spilte, gjorde at sauetestikkel-opplevelsen bleknet og at november ble alt annet enn svart...

I natt har jeg hatt min fjerde hele natt på skolen i min korte, men hektiske, Volda-tid. Forrige skoleår overnattet jeg to ganger. Det vil si at jeg to ganger slumret det jeg rakk før resten av klassen kom til morgenmøte. Camping på skolen måtte til fordi jeg henholdsvis a) ikke greide og b) ikke greide å rive meg løs fra Quark. (For dere uvitende; Det er et redigeringsprogram) 

Den første gangen laget jeg en provisorisk seng av tre kontorstoler hvor jeg og slanget meg i tre timer. Andre gang ble jeg avspist med én time. Denne timen lå jeg i en haug oppå redaksjonsbordet. Natt til i går holdt jeg meg våken og skrivende (selv om det gikk fryktelig seint), mens jeg i natt prøvde jeg meg på en liten powernap på et gulv. Med tøfler til hodepute og nypussa tenner. Det ble ikke mye av hverken power eller nap, men det gjør ingenting som helst. For om seks timer er det skoleferie og om 11 timer er det FEEEEEEEEEEEEEEEEEEEST.

En lur ting jeg har gjort i dag: Å drikke en iskaffe mens jeg gikk gjennom regnet - for å få maksimalt oppkvikkende effekt.

En dum ting jeg har gjort i dag: Å pakke en brødskive med makrell i samme pose som de fire andre brødskivene med ost jeg skal/skulle ha til kvelds- og nattmat.

Det er ikke akkurat trengsel på skolens datasal klokka 01, 02, 03, 04, 05, 06 eller 07. Skulle ønske jeg slapp å lære dette "the hard way".

Gjesp.

I dag har jeg kjørt en liten bildeserie på min msn. Denne serien kunne jeg selvsagt fortsatt med i evigheter. Stedene er senga til mamma og pappa (1985), midt i Champs Elysee (2000), i en telefonautomat i London (2000), ved foten av Eiffeltårnet (2000), på OL-stadion i Athen (2000), i min ensformige sommerjobb (1997 og -98), hjemme på kveldsmat med søsknene (1988) og med barnehagen på tur (1983)

Nå kan jeg dele folka på msn-lista mi i to.

Jeg har medstudenter jeg kan identifisere meg med, som:

NN1 - Skriver oppgave

NN2 - DETTE GÅR TIL HELVETE

NN3 - Memo - koden

NN4 - Fortvila, forbanna, trist, sint og vonbroten.

NN5 - Nei, det var det tomt for motivasjon, gitt - sem.oppg. -egentlig.

Og så har jeg de på den ande siden. De irriterende bekymringsløse livsnyterne, som:

NN6 - Cupfinale all day long

NN7 - Bolla i ovnen

Å sitte på skolen:

a) mutters alene på et datarom

b) klokka 21.00 en lørdagskveld

og

c) med medievitenskapsoppgave,

er ikke noe jeg unner min verste fiende.

Til opplysning: Eksempler på mine verste fiender:

• Idioten som skulle "Redda Joppe  - død eller levande."
• Andungen Kvakk-kvakk - verdens mest plagsomme barne-tv-figur gjennom tidene.
• Fundamentalister - av den ene eller andre sorten. (Men mest den ene)