18/12/2006
Forsinka fortelling fra Uganda
Etter to netter i Nord-Uganda var det på tide å sette kursen mot hovedstaden igjen. Jeg hadde en udefinerbar følelse av ubehag i kroppen fra morgenen av. Kunne det være geitestuingen fra kvelden før som ble for voldsom for en uvant norsk bakterieflora? Uansett hva det var; Jeg gruet meg til å sitte på en skranglete buss i fem timer. Erfaringsmessig ville bussjåføren kjøre i 130 km/t. Og absolutt alt av kjøretøy som kommer i veien skal forbikjøres – selv på en bakketopp. Eller før en sving. Det finnes ingen fartsgrenser i Uganda og ulykkesstatistikkene er deretter. Heldigvis fikk jeg i alle fall tre seter å brette meg utover på i bussen. Turen var likevel uutholdelig. Etter noen timer stoppet vi på noe som lignet en liten kafé. Jeg fikk påspandert kulltabletter av læreren. Noen foreslo at jeg skulle forsøke å kaste opp på stedets toalett. Dette toalettet var et hull på 20 ganger 20 cm i et flislagt gulv og det sier seg selv at det ikke gikk helt knirkefritt. Etter hvert viste det seg også at den såkalte kaféen var et bordell. Derfor alle de små avlukkene man passerte på veg til åpningen i det flislagte gulvet. Derfor alle de nysgjerrige mennene som satt i ”kafeen” og ventet på sin tur. Og da måtte jeg le. For hvor mange er det som kan krysse av på å ha spydd på et bordelltoalett?
08:00 Permalink | Comments (0) | Email this
The comments are closed.