Ragnhild Bakke

(Historiens første -og muligens lengste- "Bakkekontakt", på programmet Kappgang i høst, skrevet bittelitt om. Dedikert til Heidi F.)

"Nå har vel de fleste som heiet på det borgelige regjerningsalternativet tørket opp snørret og tårene sine. Selv var jeg egentlig strålende fornøyd med valgutfallet og har brukt deler av de siste månedene til å reflektere litt over partitilhørigheten til noen av dem jeg har møtt ved diverse byers vannhull opp gjennom åra.

Klokka stengetid, når øynene er blodskutte og Rudolf er rød på nesen, skulle man tro at de fleste av mennene på et utested tilhører Rød Valgallianse. En må kanskje, i ren Miljøpartiet de Grønne-stil, en tur innom ei grøft på hjemvegen for å "rope på elgen". Og sjangler så videre til Venstre, til Høyre og til Venstre, før han legger seg ned i senga og ser opp i taket som beveger seg. Senga er en båt og det er Kystpartiet som gjelder. Hvalfangst eller ikke; Neste morgen ser han seg i speilet, øynene er så smale at det i seg selv burde gi en solid posisjon på lista til selveste Samefolkets parti. Han ønsker seg til et stille sted der pepper'n gror og Senterpartiets distriktspolitikk blomstrer, men må i stedet ta til takke med en tømmermannskakofoni under ledelse av hodets egen sentralbank, bank, banksjef.

Han innser at han ikke gjorde det så sterkt under nattas valg. Han var uklar i talen, ja, direkte snøvlete og potensielle velgere rømte så snart han prøvde å lokke med viktige ting som gratis øl og ostesmørbrød.

Neste lørdag er det heldigvis nye sjanser og ny valgkamp, tenker han.

Følgende kan komme til å høres litt voldsomt ut. Til mitt forsvar har jeg nådd en viss alder og dermed vært ute både en vinternatt og en sommerkveld før. Minst. I tillegg har det antakelig vært en, ikke akkurat ubetydelig, ølbrillestyrke involvert.

En gang, for noen år siden, da jeg fortsatt var uskyldig og jomfruelig, var jeg ute på byen. Der møtte jeg en mann som syntes fryktelig synd på meg fordi jeg ikke var ujomfrisert ennå. Derfor tilbød han seg å kle seg helt naken og legge seg på ryggen med lukkede øyne. Og jeg skulle få gjøre hva jeg ville med kroppen hans. Mulig en SV-velger, tenker jeg nå. Så snill! 100 prosent barmhjertig samaritan og sikkert ingen tanker om egen vinning i det hele tatt. Han ville rett og slett bare dele litt av sine goder.

En annen gang var det en dittil ukjent mann som sa; "Jeg kunne ha krabbet etter deg til verdens ende." Arbeiderpartiet, så klart, tenker jeg nå. Og jeg kan levende se for meg en stykk krabbende sliter med ølglasset i den ene hånda og en velbrukt utgave av Den Store Norske Sjekkereplikkboka i den andre.

En tredje gang ropte en mann til kameratene sine, mens han pekte på meg og mine: "Gutter, SJEKK den lungekapasiteten da!" Helse i sentrum, med andre ord. Det kan være så mange partier. Men et slikt engasjement må vel rett og slett tilhøre en disippel av selveste reservegud Høybråten.

Sofavelgere har jeg også vært borti. "Jeg vil bare låne sofaen din.." Mulig dette er et fenomen som inntreffer når de to faktorene

a) ølbrillestyrke begynner å avta og

b) taxikøen er for lang

...inntreffer på samme tid.

Forsøk på en slags privatisering har til dels forekommet. Og da er det vel Høyre som gjelder. For eksempel sa en: Kom og bli med bak bilen her, så ser ingen at vi kysser."

"Du er den fineste dama i hele lokalet.." snøvla en fyr. Billig valgflesk, løgn og bedrag. FrP i et nøtteskall, spør du meg.

Jeg har ennå til gode å møte det jeg vil tro er en typisk Pensjonistparti-velger på denne måten. Jeg tok en telefon til farmor for å høre om hun hadde opplevd litt valgkamp på forrige pensjonisttreff. Men hun bare fniste og sa at dette var helt ukjent for henne.

Så når en blir gammel, får en vel bare ta fram - og leve på - disse minnene om god lungekapasitet, krabbende menn og barmhjertige samaritanere."

(Mamma og pappa: Dere trenger ikke lese denne posten.)

Onsdag skeiet jeg ut med en midt-i-uka-fest. Jeg skal, sammen med Rannveig, være barsjef under årets dokfilmfestival. Onsdag kveld skulle vi frivillige bli kjent. Jeg skal/kan ikke gi noe fullgodt referat fra kvelden, men jeg begynte å lure litt etter å ha sett en melding jeg sendte til Pernille, etter at hun hadde fulgt meg, trolig i sikk-sakk mønster, det meste av turen hjem. "Søte Pernillei ser port' takk for følget! ser porten nå! djises!"

Var det selveste himmelporten jeg skimtet? Påkalling av Jesus og heftig vektlegging av en port kan tyde på det.

Så om du vil finne ut hvordan det eventuelt er på "den andre siden", prøv følgende mixtur: Skogsbærcider fra Sverige, hvitvin, white russian, karsk og sist - men ikke smartest; Øl inntatt på rekordtid ved hjelp av slange og trakt.

Vel bekomme.

Denne uka kunne Adresseavisa melde at det er en serieblotter i Romolslia. På søndag ble en mann observert naken utendørs - for femte gang. Jeg var også i Trondheim på søndag. Der var det forferdelig kaldt. Basert på hva jeg vet om fysikkens lover, synes jeg derfor ikke det er så rart at "Etter det Adresseavisen erfarer skal mannen ikke ha spredd frykt i nabolaget."

For deg som gikk glipp av studentradioens Kappgang-sending klokka 19. Bakkekontakten var ferdig ti minutter ut i sendingen og ble, uvanlig nok, lest på direkten.

"Og så kom vinteren til Volda. Guttene hadde, før det skjedde, så smått begynt å skimte ei framtid i det fjerne med bare jentelegger og sommertopper som overlater et minimum til en vintervelbrukt fantasi. Jentene hadde begynt å vurdere hvilken hårfjerningsmetode og slankekur som skulle brukes, og hvilke lettantennelige sommertopper som skulle kjøpes inn før sommeren var et faktum.

Hovmod hadde stått for fall. Dick Cheney hadde vært langt mer treffsikker på jakt enn de de norske skiskytterne hadde vært i OL. Norge hadde tapt det meste av det som kunne tapes i OL og söta bror - som ikke er født med hverken ski eller skøyter på beina - hadde slått Ola Nordmann gul og blå. Dagbladet hadde tippa 15 gull til Norge og med det bommet grovere enn Fru Poiree. Norge hadde endt opp med bare to edle medaljer og de norske mediene hadde prøvd hardt å la hele OL-fadesen passere i stillhet.

Norsk lakseeksport hadde også gått på en smell. Nordmenn hadde tatt kritikken svært ille opp. Det ellevte bud lyder jo som kjent: Du skal holde norsk laks hellig.

Fugleviruset hadde kommet til Europa. Med fugleinfluensa kan fort fem høns bli til ei fjør. Folk hadde blitt redde og Pål sine høner, på haugen utslepte, hadde blitt stengt inne i hønseburet igjen. Jeg tør ikke engang tenke på hvilke konsekvenser dette kan få for Mikkel Rev på sikt. Men han vil i alle fall få en del tid til overs til å skrive brev. På ei lita tavle.

Men altså. Før vinteren kom til Volda, hadde den allerede kommet til Tigerstaden. Brøytemannskapene på Sør- og Østlandet hadde endelig fått ta lappen på brøyteplog og barna hadde lært at snø er minst like godt å spise som snørr.

Noen smartinger i Norden hadde prøvd å tøye ytringsfrihetsstrikken og salget av norske og danske flagg hadde fått en skikkelig oppsving rundt om i verden som følge av dette.

VG-lista hadde blitt avslørt som selve djevelens verk og dama til Kurt Nilsen hadde fått en liten hobbit med DNA som trolig vil gi en solid åpning mellom fortennene.

Big Brother hadde, nok en gang, samla en mengde kriminelle og/eller silikoninfiserte individer i en bunker og Trond Giske hadde antakeligvis fått avslag på søknaden om å være med på årets runde av det nevnte galskapens hotell. MYE viktig hadde altså skjedd. Før snøen kom.

Men nå har vinteren kommet til Volda. Jentene kan utsette bikinisesongen og guttene må ty til fantasien. Men fortvil ikke, gutta boys; I Big Brother-huset fyres det maksimalt og klær er overflødig. Selv synes jeg det er vemodig å tenke på at om fugleinfluensaen kommer til Norge, er det folka som sitter isolerte i Big Brother-huset som vil overleve og som skal føre menneskeheten videre.

Heldigvis vil Pål sine høner ha tatt knekken på meg før så skjer."

Jeg glemte rett og slett å sende kort i går. Men jeg antar at denne gratulasjonen over internett er en grei erstatning...? Håper du får en fin dag selv om kakebaker'n er på reise. Kjenner jeg farmor rett, tar hun saken i egne hender og steller  i stand noe godt til gromgutten sin. Gratulerer med dagen! :) Klem fra Volda.

Det føles alltid litt rart å være hjemme en lørdag kveld. Eller alltid og alltid, herr Blom. Det skjer så sjelden at jeg glemmer følelsen mellom hver gang. I gamle dager, da jeg var single og enda mer opptatt av oppmerksomhet enn det som nå er tilfelle, var til og med kinobesøk helt uaktuelt den sjette kvelden i uka. Kinobesøk var ensbetydende med å gå glipp av eventuelle komplimenter og morsomheter på utsiden. Verden på utsiden gikk, irriterende nok, videre uten meg, som satt fastklemt mellom popcornfanatikere og folk som ikke skjønte at lørdagskvelden var hellig.

Jeg kan huske at jeg ikke kunne begripe hva min fem år eldre studievenninne, Astrid, mente med at hun begynte å bli litt lei av å gå ut hver fredag og lørdag - slik vi førsteårsstudentene foretrakk. Vel, kjære Astrid. Denne lørdagskvelden tilbringer jeg i selskap med gårsdagens Adresseavis, Beck, pinneis, internett og søknader om sommerjobb. Jeg øver meg på å trives i eget selskap en lørdagskveld, jeg sparer penger (formelen penger spart er penger tjent gjelder fortsatt, og helgearbeid gir selvsagt bedre lønn..) og jeg tror jeg er i ferd med å forstå hva du tenkte for fem år siden.

Dagens lunsj, inntatt ved skiløypa på Bondalseidet, og bestående for det meste av kakao og appelsin, kåres herved til månedens lunsj. Ragnhild S. og jeg passerte absolutt ikke noen tregrense i dag. Vi var også usikre på om det var balanse mellom Regia-kcalorier inntatt og skøytingskcalorier forbrent. Men likevel. Sunnmørsalper med et laken av snø omhyggelig bredt over seg, under en blå himmel og ei sol som så smått begynner å varme.....Ja...I rest my case.

Fredag kveld. Taco - så lett at selv jeg kan klare det. Og sammen med det mer erfarne husmoremnet, Ragnhild S, gikk forberedelsene som en drøm. I tillegg tok en av gjestene, Kristina, selv ansvar for guacamolen. Denne mixen av avocado, løk, tomat, chilli, lime, salt og pepper resulterte i den beste dressingen av sitt slag som noensinne har vært servert i mitt nærvar.

Etterpå var det studentradiofest med mer inntak av fludium ispedd geriljaradio-konkurranse. Halldor, Kristina, Kjartan ("Har du hørt om Sunnhordalands-melankolien?") og undertegnede gikk av med seieren i den prestisjefyllte tevlingen. Vi skulle lage en reportasje basert på et (fiktivt) tips om at en av lærerne på medielinjen hadde innledet forhold til en kvinnelig student og at disse to skulle på kinesisk restaurant i Volda. 

Vi laget kjenningsmelodi på piano og hadde en eksentrisk reporter i studio. "Medielæreren" og "studenten" ble avlyttet på restauranten der de satt og skålte i vinglassene sine, mens "taffelmusikk" ble klimpret på piano i bakgrunnen. Samtalen innehold en mengde faglige termer. Hadde planer om å gjengi litt av den, men innser at vinen som ble inntatt i går, har en viss bedøvende effekt på evnen til å huske. Videre ble en representant fra de kvinnelige studentene bedt om å kommentere hendelsen i tillegg til en anerkjent "forsker på 60-åringer som fikk for lite sex som 20-åringer".

Det stod, som nevnt, til gull. (Ikke en selvfølge i disse OL-tider..) Og premien var en herlig drink laget av radioens festsjef, Nora.

Nam.

Ny avis i dag, folkens! Desken rakk det med nød og neppe. Fire sider forsvant på mystisk vis - og måtte deskes på nytt -like før deadline. Lærdom: Avis-livet er uforutsigbart.

Det var forespeilet en ikke ubetydelig megde av både tenner i tapeten og hæler i taket denne helga. Når drøyt 30 ungdommelige mennesker møtes på hyttetur, skal det gå litt hardt for seg. Og det gjorde det. Boblebading - gjerne med klær, klatrekonkurranse - der vinneren kom seg en meter opp i et tre, dansing i boksershorts med hull, allsang og diverse.

For min del ble det likevel ganske rolig. Mye skyldes nok at søvnunderskuddet fra vaktsjef-uka hang igjen. Til tross for at jeg ble spurt om legitimasjon på polet i Stryn - og dermed ikke kan se ut som jeg er en dag eldre enn 19 år, er det ikke lenger bare å knipse to ganger for å komme i feststemning.

Uansett. Jeg fikk både le, laget kloremerker og hoppet litt rundt. Det er faktisk uråd å legge lokk på latteren i slikt godt selskap.

Lørdag var det også en tur i skibakken. Det ble etterhvert ekstremt fornøyelig. Mykt, mykt føre på nysnø og strålende sol gjorde det til noen uforglemmelige timer med telemarksknekk i knea.

Rapport slutt.